(TE OG FRA) BERGEN

Eg prøve å få rom
med sjøutsikt på Hordaheimen,
men tittel og kreditt
har dunsta vekk med Hansa-eimen,
eg prøve å få rom,
men sjelå har kje rette fargen,
nå komm’eg meg kje te,
komm’eg meg kje fra Bergen.

Eg krybe ud og inn,
eg har et krybinn bak fasaden
hos ei eg stikke fra
et stykke oppi Øvregaten,
eg pepre rudå nas,
Gud, eg e kje høge dvergen,
eg komme meg kje te,
komme meg kje fra Bergen.

Se, Bryggen ble ein film,
falske minner, duse ramer,
passer, passer revy
tapte liv med tapte damer,
vett, brevå mydlå oss
hadde plass te merr i margen,
nå komm’eg meg kje te,
komm’eg meg kje fra Bergen.