|
august/september 2006: 1. Det fjerne blikket hennar. Regn som sipar ein annan stad. 2. Vara di påstiging, avstiging, signa ditt dobbeldekkarhjarte, vara dine alle stopp.
i aude marka, der struts og ville hundar søv, der hybelkaninar har seg og dei talde sauene held på, der husa er fulle av ugler, igler. Der pileormen klekker egga ut. Og raggete troll held sjau.
takkar ja til påfyll og kremtoppar med fast og senka blikk. Til du kjem rundt og augnar meg.
Vara din nakne nakke, vara din stutte lunter, signa dine alle syn.
gjennom dalstroka, opp dei ribba fjellveggane, kravla etter med stormkjøkken og pinnebrød, ned skar, juv, gjel, halda dine mange hestar, styra dine mange spann. Stå i siste kalde innersvingen, med russehue og sånn cirka rundetid og heia deg
på solsida. Med eit ekstra sett nøklar. Og ein – sjølvsagt – ganske førebels plan.
Vara dine vende kjakar. Signa dine siste skot.
bak solbriller, bak øyrepluggar, i pannebandlanda, langt inn på sminkegaleien, mellom dei snappande kanalane. Dilta etter deg ned såpegata, entra såpehagane, plinga på såpedøra. Fletta meg inn i såpekrinsane. Runda dei snakkande rollene. Snakka for deg til kvar Tom, Dick og Harry. Seia: Nei, ho er nok allereie snakka for. Snakka deg bort og vekk og frå meg, om så skal vera. Hus og forfattarskap forbi.
rundt tivolisvingen, med hjartet i halsen. Sit på treskegolvet, dinglar med føtene, til eg ser deg i forfjamsingas lys, for å gripa dine første smil, fanga din prat på innpust.
Signa dine lune blå sokkar.
tempelportane, inn på opne tempelplassen, der prestane sliper knivane, testa dei usikre leikeapparata, smaka den lett skjemte maten. Halda rundt deg gjennom paparazziregnet. Påraska raseringa. Velta kaninbura, slakta dei slappe lamma. Plaffa ned nips og nikkedokker, bamsemums. Leir- og turtelduepar i augekrokane.
dei heilage stadene, stundene til meg. Men eg ventar her
skjøre, skire frelsa svell.
Du veit; somme gonger kan det få meg til å skjelva (skjelva – skjelva).
si minnebok: under ein skarlak himmel:
stripe pur galskap renn nedetter frelsarens vene legg. 4. Det fjerne blikket hennar. Ein annan stad; regn som sipar. Frå diktsamlinga, Gliper, Det norske Samlaget, september 2006 |